Asbest test

Asbest er krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur som blant annet kan være kreftfremkallende. Asbeststøvet er helseskadelig når det pustes inn.

Fra rundt 1920 ble asbest brukt som komponent i ulike bygnings- og isolasjonsmaterialer. Størst bruk av det i perioden etter andre verdenskrig og fram til 1980. I 1985 kom det et forbud mot å bruke asbestholdige materialer i bygg. Vær likevel oppmerksom på at lagret asbestmateriell, på tross av forbudet, kan ha blitt brukt ved oppføring av bygg også senere.

Les mer om hvor det kan finnes asbest.

Virksomheter som skal rive, reparere eller vedlikeholde asbestholdige produkter, må søke tillatelse fra Arbeidstilsynet. Virksomheter med tillatelse skal også sende melding til Arbeidstilsynet i god tid før hvert oppdrag.

• Søk om tillatelse til å arbeide med asbest og se hva søknaden må inneholde
• Send melding til Arbeidstilsynet om asbestarbeid

Se også: Sanering av asbest

Alle arbeidsgivere har plikt til å kartlegge og risikovurdere om det finnes asbest i egne bygg eller i bygg de leier. Målet er å avdekke om asbest kan utgjøre en helserisiko for arbeidstakerne.

Hvis virksomheten leier et bygg oppført før 1985, og det er mistanke om at bygget inneholder asbestmaterialer, bør arbeidsgiver kontakte utleier for å sjekke dette.

Arbeidsgiver må skaffe seg en oversikt over grupper av arbeidstakere som kan tenkes å bli eksponert, og sette i verk tiltak som sørger for at asbest håndteres på en trygg måte.

Eksempler på yrkesgrupper som kan bli eksponert for asbest:

• Vaktmestere kan utsettes for asbeststøv i fyrrom og kulverter som fører asbestisolerte varmt- og kaldtvannsrør.
• Feiere eksponeres også i fyrrom, og utsettes i tillegg for betydelig fare for asbesteksponering når de børster ulike typer asbestpakninger rundt fyrkjeledører og lignende.
• Arbeidstakere på avfallsdeponi
• Brannfolk
• Arbeidstakere i ulike yrker i bygge- og anleggsbransjen

Byggherreforskriften beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- og anleggsprosessen for å påse at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. 

Byggherre har ansvar for å planlegge arbeidet slik at ingen blir eksponert for asbest. 

Les mer: Bygningseiere og byggherrers ansvar for kartlegging av asbest

Alle som eier et bygg oppført før 1985, bør kartlegge forekomsten av asbest. Det gjelder også om det ikke er noen konkrete planer for riving, rehabilitering eller vedlikeholdsarbeid.

Les mer: Bygningseiere og byggherrers ansvar for kartlegging av asbest

Dersom du som arbeidstaker kommer over noe du tror kan være asbest og det er fare for frigjøring av asbeststøv, så må du stanse arbeidet. Du må deretter varsle arbeidsgiver og gjerne verneombud.

Les mer: Hva gjør du hvis du støter på asbest?

Arbeidsplassforskriften retter seg først og fremst mot arbeidsgivere, men deler av forskriften retter seg også mot utleiere av arbeidslokaler.

Forskriften fastsetter at arbeidslokaler skal være utformet og innredet slik at arbeidstakere er beskyttet mot helseskadelige stoffer som for eksempel asbestfibre.

Utleier bør informere leietakere hvis bygget eller installasjoner inneholder asbest. Hvis asbestholdige materialer blir skadet og kan frigjøre fibre til arbeidsatmosfæren, plikter både utleier og arbeidsgiver å iverksette forebyggende tiltak.

Arbeidstilsynet kan stille krav om utbedringer av lokalene til både arbeidsgiver og utleier.

Kravene til håndtering av asbest gjelder alle virksomheter, også de som ikke sysselsetter arbeidstakere.

En gårdbruker kan for eksempel ikke fjerne asbesttak fra egne driftsbygninger uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Det samme gjelder en tømrer som driver enkeltpersonforetak. Begge må ha tillatelse og følge kravene for arbeid med asbest.

Kravene for arbeid med asbest gjelder ikke for privatpersoner som i egen regi fjerner asbest fra egen eiendom, for eksempel sin egen bolig. Eiendommen må være registrert på privatperson, ikke på en virksomhet, og den kan ikke brukes som yrkesbygg.

På grunn av farene ved å utsette seg for asbeststøv, bør privatpersoner likevel bruke personlig verneutstyr og følge de samme tiltakene som regelverket krever.

Les om anbefalinger ved fjerning av asbestholdige materialer på egen bolig her: Privatpersoner og arbeid med asbest

Asbest kan forårsake flere alvorlige sykdommer, som lungekreft, lungehinnekreft og asbestose. Det er flere faktorer som spiller inn når det gjelder risiko for å utvikle asbestrelatert sykdom.

Når asbest skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger

Asbest innebærer ingen risiko hvis det er uberørt. Men det er stor risiko for å bli eksponert for asbest i forbindelse med vedlikehold eller byggearbeider på eldre bygg. Hvis asbest skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger kan asbestfibre frigjøres fra asbestmaterialet. Å puste inn slikt støv er helseskadelig.

Lengde og varighet på eksponeringen

Hvor ofte og hvor lenge noen er eksponert for asbest sier noe om risikoen for å utvikle asbestrelatert sykdom. Hvis asbesteksponeringen er lavgradig og sporadisk, er det ikke sikkert at det gir en selvstendig tilleggsrisiko for sykdom. Det er kompetent lege, ofte tilknyttet bedriftshelsetjenesten, som vurderer omfanget av asbesteksponeringen og behov for helseoppfølging.

Riktig bruk av verneutstyr

Det er viktig å presisere at asbestarbeid som utføres med riktig verneutstyr og i tråd med forskriftsbestemmelsene ikke medfører økt helserisiko.

Arbeidstakere som sanerer asbest, eller som over tid har blitt eksponert for høye konsentrasjoner av støv med asbestfibre, skal gjennomgå en helseundersøkelse av lunger og luftveier. Arbeidsgiver skal føre register over de arbeidstakerne som skal gjennomføre helseundersøkelse.

Les mer om helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere.

Etter asbestforbudet fra 1985 skal ikke arbeidstakere i Norge utsettes for eksponeringsdoser som gir risiko for asbestose. Derfor er det asbestrelatert lungekreft, inkludert lungehinnekreft, som først og fremst kan forekomme med den eksponeringen man kan utsettes for i Norge i dag.

Flere av tilfellene vi ser i dag er fortsatt forårsaket av eksponering som skjedde før forbudet. Det er viktig å være klar over den svært lange utviklingstiden for slik kreftsykdom.

Kreftsykdommer som kan skyldes asbesteksponering

• Lungekreft
• Kreft i lungehinnen (mesoteliom)
• Tykktarmkreft

Andre sykdommer som skyldes asbestfibre

• Pleuraplakk
• Asbestose
• Asbestpleuritt
• Perikarditt
• Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Yrkesgrupper som er særlig utsatt for asbesteksponering er

• rørleggere
• elektrikere
• snekkere
• rivearbeidere
• fagarbeidere innen varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS)
• isolatører
• montører av datakabler og bredbånd
• teppeleggere og montører av andre typer golvbelegg
• taktekkere
• vaktmestere
• vedlikeholdspersonale
• rengjøringspersonale på byggeplasser
• personell som rydder branntomter
• innsatspersonell som brannfolk, politi og forsvarspersonell
• andre yrkesgrupper som jobber i takhulrom, hulromspaneler og andre områder der støv hoper seg opp

Husk at mange arbeidstakere, særlig unge, mangler kunnskap om asbest.

Arbeidsgiver med arbeidstakere i risikogruppen må sørge for å gi dem nødvendig informasjon og opplæring om følgende tema:

• Hva asbest er
• Hvor asbest kan forekomme innenfor eget yrke
• Helseeffekter av asbesteksponering
• Hvilke rutiner arbeidstakerne og virksomheten skal følge ved mistanke om asbest

Arbeidstakerne skal vite hva de skal gjøre dersom de støter på asbestmateriale i arbeidet, og dette bør komme klart frem i en rutine. Ved mistanke om asbest på arbeidsplassen, må arbeidstakerne

• stoppe arbeidet
• ta kontakt med arbeidsgiver og andre med ansvar for sikkerhet på stedet

Arbeidsgiver må sørge for bistand fra en person som har den nødvendige fagkompetansen.

Ta prøver av materialet

I tvilstilfeller bør man kontakte miljøkartlegger som kan ta prøver av materialet. En analyse for å bekrefte eller avkrefte om prøven inneholder asbest, vil som regel være klar på noen dager.

Dersom det viser seg å være asbestmateriale, og arbeidet medfører fare for spredning av støv med asbestfibre, skal videre arbeid utføres av en virksomhet som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å arbeide med asbest. Det er forbudt for andre virksomheter å arbeide med asbest.

Arbeidsgiver eller byggherre som setter i gang vedlikeholds- eller bygningsarbeid, skal kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne kan bli eksponert for asbeststøv. 

Les mer om risikovurdering.

På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Hvis vurderingen viser at arbeidet gir risiko for asbeststøv, skal arbeidsgiver benytte en virksomhet som har tillatelse til å arbeide med asbest.

Finn virksomheter som har tillatelse til asbestarbeid.

Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Generelt gjelder prinsippet om lavest mulig eksponering av asbestfiber, men det finnes både en grenseverdi og en norm for slik eksponering. Grenseverdien gjelder ved asbestsanering og normen gjelder ved alle andre tilfeller.

I forskrift om tiltaks- og grenseverdier er grenseverdien satt til 0,1 fiber/cm3. Det vil si at gjennomsnittskonsentrasjonen av asbestfiber i pustesonen ikke skal overstige 0,1 fiber/ cm3 i løpet av åtte timer. Denne grenseverdien gjelder i arbeidsmiljø som er forurenset av asbestfiber. I praksis vil det si at grenseverdien kun gjelder for de som må arbeide med asbest (asbestsanerere) da det ikke skal befinne seg andre arbeidstakere innenfor saneringsområdet. Asbestsanerere skal bruke åndedrettsvern for å sikre at grenseverdien i pustesonen (innsiden av åndedrettsvernet) ikke overskrides.

Siden håndtering av asbest er forbudt, skal asbestfibre i luft normalt ikke forekomme i andre situasjoner enn ved sanering. Derfor bør konsentrasjonen av asbestfiber ligge under Nasjonalt folkehelseinstitutts norm på 0,001 fiber/cm3 i alle andre situasjoner enn ved asbestsanering. Om denne normen skulle overskrides kan det indikere aktiv spredning fra asbestholdig materiale i bygningen. Undersøkelser må da gjennomføres for å finne fram til årsaken og det må følges opp med egnede tiltak.

Etter at saneringsarbeid er utført, bør konsentrasjonen ikke overstige Nasjonalt folkehelseinstitutts norm på 0,001 fiber/cm3. På grunn av måletekniske hensyn er det tilstrekkelig at det i slike tilfeller påvises at konsentrasjonen av asbestfibre i sanert område ikke overstiger 0,01 fibre per cm3, jf. § 4-15 i forskrift om utførelse av arbeid. Dette er fordi man antar at konsentrasjonen vil synke til under normen over tid forutsatt at det ikke er kilder til fortsatt frigjøring av asbestfibre.

Ingen kan uten en analyse si med sikkerhet om et bygg inneholder asbest, men det fins laboratorier som har kompetanse og utstyr til å gjennomføre nødvendige analyser.